Nyheter

Maria Tønnessen Frivold ble først kjent med RIST-senteret gjennom sin mastergrad. Nå er hun godt i gang med en doktorgrad i regional næringsutvikling.

30-åringen fra Grimstad begynte sin akademiske karriere med en bachelorgrad i ledelse fra University of Mississippi, deretter fortsatte hun med en master i innovasjon og kunnskapsutvikling ved UiA.

– Jeg fikk en forsmak på forskerlivet som masterstudent. Jeg fikk være med på en forskningsartikkel, og reiste til en stor konferanse i Spania for å presentere den. Etter masteren fikk jeg stilling i Trainee Sør, og da trainee-perioden nærmet seg slutten oppfordret professor Arne Isaksen meg til å søke på doktorgradsstilling, sier Tønnessen Frivold.

Unikt miljø

Isaksen var Frivolds veileder frem til sykdom gjorde at han måtte sykmelde seg. Jan Ole Rypestøl overtok veiledningen. Professor Arne Isaksen døde sommeren 2024. Han har bidratt enormt til miljøet på universitetet, og ikke minst det nasjonale og internasjonale forskningsmiljøet.

– Det er Arne Isaksen som er grunnen til at jeg ville ta en doktorgrad ved UiA. Det miljøet han var med på å bygge opp er unikt, og det vil det fortsette å være. Det var dette forskningsmiljøet jeg ville til, sier Tønnessen Frivold.

Hun har nylig publisert sin første forskningsartikkel som doktorgradsstudent, «Barriers to regional industrial development: An analysis of two specialised industrial regions in Norway», sammen med Maren Songe Eriksen.

– Min doktorgrad handler om regional næringsutvikling. Den første artikkelen så på hvordan regionale ressurser kan hindre eller bidra til endring i en grønn retning. Nå er jeg i gang med en artikkel om hvordan næringskultur påvirker denne utviklingen, sier Tønnessen Frivold.

Det er også en tredje forskningsartikkel på gang, sammen med førsteamanuensis Jan Ole Rypestøl. Den handler om hvilke ressurser virksomheter vurderer når de bestemmer seg for nye lokasjoner, med særlig vekt på deres posisjon i verdikjeden og næringens overordnede utviklingsfase.

– Gull verdt

Tønnessen Frivold skryter veldig av forskningsmiljøet ved UiA. Hun setter stor pris på tilgjengelige og kunnskapsrike kolleger.

– Det er fantastisk å ta doktorgrad her. Jeg får snakke om mine ideer og få tilbakemeldinger fra forskere som er helt i fronten på sin disiplin. Det er et miljø med lav terskel, og det er gull verdt, sier hun.

Maria Tønnessen Frivold skal levere sin doktorgradsoppgave i desember 2025.

Malene Sagedals masteroppgave ser nærmere på hvordan næringslivet i Agder forholder seg til å bli en grønn og bærekraftig region.

– Dette er ord som betyr forskjellige ting for forskjellige folk, og det kom tydelig frem i intervjuene. Men jeg ble overrasket over hvor langt fremme denne tematikken er hos bedriftene. De er i gang med tiltak som langt overgår lovkravene, sier Malene Sagedal.

Hun har nettopp fullført sin mastergrad og levert oppgaven «Grønne bærekraftige regioner», veiledet av Jan Ole Rypestøl. Hun har intervjuet ledere, mellomledere og vanlige arbeidsfolk fra et utvalg bedrifter i Agder.

Strøm og havner

– Jeg prøvde å finne ut av hva bedriftene selv mener hemmer og fremmer at Agder skal bli en grønn og bærekraftig region. Det ble tydelig at mange ser utfordringer med strømnettet og havnene, sier Sagedal.

Strømnettet behøver oppgraderinger for å kunne levere til kraftkrevende industrier, imens havnene må oppgraderes for å bedre kunne tilby service til den fremvoksende havvindnæringen.

– Ofte er det systemaktørene, slik som fylket og kommunen, som går foran. Men i Agder henger de litt bakpå. Det stikker kjepper i hjulene for et næringsliv som beveger seg mot det grønne skiftet, sier Sagedal.

Deler hemmeligheter

Hun opplevde at bedrifter gladelig delte sensitiv bedriftsinformasjon mellom hverandre, for å kunne klare å gå i en mer bærekraftig retning.

– Selv om de konkurrerer ønsker de å samarbeide om bærekraftige løsninger. Skiftet mot en grønnere industri går sakte, men jeg tror at når systemaktørene får ting på plass kan skiftet gå mye raskere, sier Sagedal.

Skoler, organisasjoner og bedrifter skal alle være «lærende». Men hva betyr nå det? Det har professor Anders Örtenblad skrevet bok om.

– I boken utforsker jeg begrepet lærende, sammen med mange andre forskere. Boken er nysgjerrig og litt kritisk, med forskjellige perspektiver, sier Örtenblad.

Han har selv forsket på lærende organisasjoner gjennom flere år. Gjennom 1990- og 2000-tallet vokste «lærende»-begrepet i popularitet, og det har blitt knyttet til en endeløs rekke av samfunnsinstitusjoner.

Både positiv og negativ

– Kunnskapsdepartementet innførte at alle skoler og barnehager i landet skulle være lærende skoler og lærende barnehager. Til forskjell fra hva da? Det er jo ikke slik at de ikke drev med læring fra før av. Samtidig så er det mange positive sider med denne trenden, som også kommer frem i boken, sier Örtenblad.

Les mer om boken hos Oxford University Press.

Han har selv forfattet fem av kapitlene i boken, men også professor Jon P. Knudsen og professor Hans Christian Garmann Johnsen fra RIST-senteret har skrevet et kapittel sammen. Totalt 20 fagpersoner fra forskjellige fagdisipliner har bidratt med sine perspektiver.

Nye begreper på vei inn

Boken ser også fremover, for det er nye begreper på vei inn som erstatter «lærende»-begrepet.

Professor Anders Örtenblad er aktuell med ny bok.

– Begrepene «smart» og «knowledge» er nå på vei inn, og det ser vi også på i boken. Det er interessant å finne ut av hva folk egentlig mener når de bruker slike begreper, for de er med på å forme hvordan vi jobber og organiserer oss. Dette har vel blitt en slags «lærende bok»…, sier Örtenblad.

Pandemi, ny teknologi og markedskrefter påvirker måten vi samarbeider på. Til høsten er RIST med på å arrangere en europeisk konferanse om innovasjon i arbeidslivet.

I oktober arrangeres det konferanse for European Network for Workplace Innovation, forkortet EUWIN. RIST-senteret ved UiA er med som arrangør, og konferansen skal avholdes i San Sebastian i Spania.

– Dette startet som et initiativ fra EU-kommisjonen, og nettverket jobber for å fremme medvirkning i arbeidslivet. Modellen vi har i Norge, med tett samarbeid mellom arbeidstagere og arbeidsgiver, er det ikke alle europeiske land som har tradisjoner for, sier professor Hans Christan Garmann Johnsen.

UiAs hovedbidrag i nettverket er å lage tidsskriftet European Journal of Workplace Innovation som tar for seg ny forskning på samarbeid i arbeidslivet. Nettverket har gjennom årenes løp resultert i mange samarbeidsprosjekter, slik som Bridges 5.0 og GI-NI.

– På konferansen skal vi få oppdatere hverandre på det vi holder på med, men også se på nye trender. Forutsetningene for samarbeid i arbeidslivet er endret, og nå kommer det grønne skiftet og ny teknologi. Hvor godt blir medvirkningstradisjonen ivaretatt når dette skjer? Det skal bli interessant å se, sier Garmann Johnsen.

Han påpeker at den raske omstillingen i samfunnet ofte tar nye ideer for god fisk. Men den sosiale dimensjonen, med medvirkning fra arbeidstakere, er en viktig måte å sikre at omstillingene som skjer er til det beste også for arbeiderne.

Konferansen inviterer til bred deltakelse, og har ute en call for papers nå: https://workplaceinnovation.eu/event/the-future-of-workplace-innovation/

Professor Hans Christian Garmann Johnsen har fått Sørlandets Kompetansefonds Forskningspris i 2023 for sin forskning på organisasjonsteori med anvendelse på regional utvikling og innovasjon. Juryen vektla blant annet hans nettverksbygging i Agder i rollen som forskningsleder i nasjonale og internasjonale prosjekter, samt hans mange, sterke publikasjoner i høyt anerkjente forlag.

– En slik anerkjennelse som denne gir en gledelig opplevelse av at ens arbeid kan vekke interesse og ha innflytelse som strekker seg ut over ens egen faglige sfære, sier Garmann Johnsen i sin takketale.

Han fremhever sine to store interesser, idéhistorie og filosofi og aktuelle samfunnsspørsmål, og hvordan disse har lagt grunnlaget for og retning for hans vitenskapelige arbeid.

– Denne prisen inspirerer meg til å fortsette mitt arbeid innen begge disse feltene: som en aktiv samfunnsforsker som samtidig stiller grunnleggende spørsmål om hva vitenskapelig kunnskap faktisk representerer og hvilket filosofisk grunnlag den hviler på. Jeg ønsker igjen å takke for å ha blitt tildelt Sørlandets Kompetansefonds forskningspris for 2023, avslutter han.

Prisen deles ut annen hvert år innenfor fagfeltet humaniora/samfunnsfag og realfag/medisin, med en premie på 30,000 NOK og et bilde eller diplom.

Sørlandets Kompetansefond delte også ut en pris for populærvitenskapelig formidling, som i år gikk til Jose Julio Gonzales som er professor emeritus fra Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder. I tillegg delte også Agder Vitenskapsakademi ut en forskningspris til yngre forskere hvor årets vinner ble Torstein Kastberg Nilssen som er matematiker og førsteamanuensis ved Matematisk institutt ved UiA.

Andrea Tomine Breilid og Rebecka Lauvrak Fredriksen (tidligere masterstudenter og vitenskapelige assistenter) har med veiledning fra prosjektleder Arne Isaksen og prosjektmedlem Jan Ole Rypestøl utarbeidet en rapport om bruk av digitale verktøy i kommunal helsesektor under Covid-19 pandemien. Bakgrunnen for rapporten var at Senter for e-helse ved UiA kom med en forespørsel om en rapport som skulle undersøke hva som påvirket fire Sørlandskommuner i deres beslutninger om hvorvidt de ville ta i bruk digital hjemmeoppfølging av Covid-19 pasienter med appen Digital Hands. Les rapportens sammendrag under, eller last ned rapporten i sin helhet nederst i innlegget.

Forhold som påvirker kommuners beslutninger om bruk av innovasjoner i krisesituasjoner: En multicasestudie av fire sørlandskommuner

Bakgrunnen for studien var en forespørsel fra senter for e-helse ved UiA om å undersøke hvorfor de fire Sørlandskommunene, Kristiansand, Arendal, Farsund og Vennesla har respondert ulikt når det gjelder bruk og ikke-bruk av digital hjemmeoppfølging av Covid-19 pasienter med appen Digital Hands under covid-19 pandemien.

Formålet med var å studere ulik beslutning i de fire kommunene og generelt å forstå mer rundt hva som påvirker beslutningstaking omkring implementering av innovasjon i kommuner i en krisesituasjon. Med utgangspunkt i teori, utviklet vi et analytisk rammeverk. Hensikten med dette rammeverket er å bidra til å besvare det overordnede forskerspørsmålet: «Hvilke forhold er med å påvirke en kommunes beslutninger om bruk av ny innovasjon i en krisesituasjon?». Vi utforsket dette spørsmålet først teoretisk, og teorien peker på tre hovedelementer som særlig viktige påvirkningsfaktorer for spørsmål om implementering av innovasjon. Dette er ytre forhold, innovasjonsbagasje og antagelser om fremtiden. Mens innovasjonsbagasjen inkluderer historisk skapte forhold, favner ‘ytre forhold’ eksterne forhold i nåtid. Til slutt fremhever teorien at også aktørenes forventninger om fremtiden vil påvirke beslutningen i dag.

Innovasjonsbagasjen er en samlebetegnelse for elementer fra historien identifisert gjennom en kommunes nåværende ressurser og kapabiliteter. Disse opparbeidede kapabilitetene og ressursene skaper muligheter, men setter også begrensninger, og de påvirker dermed beslutningen om å ta i bruk ny innovasjon. Det andre elementet i rammeverket er ytre forhold i konteksten (f.eks. uforutsette eller planlagte forhold og situasjoner) som ikke har sammenheng med innovasjonsbagasjen, men som er noe som skjer i nåtiden og som påvirker beslutningen. Til sist påvirker også antagelser om fremtiden beslutningen om å implementere innovasjoner i organisasjonen. Slike antagelser kan inkludere f.eks. forventninger om fremtidige forhold og situasjoner, eller antagelser om hvordan ressursene og kapabilitetene utvikler seg over tid. Det er her viktig å påpeke at antagelser om fremtiden også påvirkes av en kommunes akkumulerte innovasjonsbagasje og/eller ytre forhold.

Det analytiske rammeverket foreslår at de tre nevnte hovedelementene vil påvirke selve beslutningen om implementering og at dette igjen vil påvirke endring i ressurser (ressursmodifisering) som til slutt kan føre til læring i en organisasjon. Resultatet av en slik læringsprosess er at eksisterende innovasjonsbagasje endres og at organisasjonen da er annerledes rustet til å møte fremtidige utfordringer enn hva den var før prosessen startet. På den måten kan beslutning, ressursendring, og nytt grunnlag for beslutninger ansees som en sirkulær prosess.

Med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, undersøkte studien hva som har påvirket beslutningen om å ta i bruk (event ikke ta i bruk) innovasjonen Digital Hands hos fire Sørlandskommuner under pandemien. Disse kommunene er Kristiansand, Arendal, Farsund og Vennesla. Studien søkte svar på tre empiriske forhold.  Dette er 1) hvilke forhold som er med å påvirke en kommunes beslutning om bruk eller ikke bruk av en innovasjon, her blir særlig innovasjonsbagasje, ytre forhold og antagelser om fremtid undersøkt. 2) i hvilken grad og på hvilken måte beslutningen om å takke ja/nei til løsningen har medført ressursendringer i kommunen, samt 3) hvilken lærdom kommunene sitter igjen med av den beslutningen som ble tatt.

For å kaste lys over disse forholdene intervjuet vi 12 informanter som hadde sentrale roller i utviklingen av innovasjonen, distribueringen av innovasjonen, og beslutningen om bruk eller ikke bruk av innovasjonen i kommunene

Resultatet fra studien viser at innovasjonsbagasjens elementer (ressurser og kapabiliteter) i stor grad påvirket beslutning om å ta i bruk (eller ikke ta i bruk) Digital Hands i dette tilfellet. Ressursen organisering og styring, samt kunnskap og erfaring var særlig sentrale faktorer som påvirket beslutningen. Videre viste undersøkelsen at ytre forhold slik som smittetrykk og press på kommunene i noen grad hadde påvirkning på beslutning en. I denne undersøkelsen viser analysen at antagelser om fremtiden i liten grad hadde innflytelse på beslutningen.

Videre kom det også frem at kommuner som var godt rigget og allerede hadde mange ressurser på plass som passet for innovasjonen, i dette tilfellet Arendal og Farsund , valgte å ta i bruk innovasjonen fordi det var relativt lite ressurskrevende. Motsetningen til Arendal og Farsund var Kristiansand og Vennesla, som i mindre grad var rigget for å kunne implementere denne typen innovasjon på grunn av organisatoriske forhold og mangel på erfaring rundt akkurat en slik tjeneste. Funnene tyder på at jo mer ressurser en kommune trenger å oppgradere (radikale endringer) for å ta i bruk en innovasjon, desto større er barrierene for å ta i bruk innovasjon. I vårt eksempel var barrieren først og fremst knyttet til forstyrrelser som skapes i organisasjonen. Slike forstyrrelser skyver kostnaden ved å ta i bruk innovasjon opp og dermed øker samlet risiko.

Funnene i dette caset støtter antagelsen om at en kommunes innovasjonsbagasje både kan støtte og hemme implementering av innovasjoner.

Det kommer også frem at metoden betegnet som bricolage kan være et nyttig verktøy for innovasjon, dvs. ta vare på ideer og initiativ til (inkrementelle) innovasjoner fra medarbeidere på mange nivåer og beslutning der det er mulig på lavt nivå i organisasjoner. Metoden fremhever også viktigheten av å legge til rette for organisatorisk læring fra innovasjonsprosjekter gjennom f.eks. å utarbeide en innovasjonsmanual, om hvordan innovasjoner nedenfra og ovenfra skal behandles i kommunen.

Studien viste at de to kommunene som valgte å ta i bruk innovasjonen, Farsund og Arendal, satt igjen med en lærdom etter beslutningen. Farsund kommune har forankret kunnskapen i organisatoriske planer utenfor enkeltindivider, mens Arendal kommune har mye av kunnskapen iboende i de ansatte som har jobbet med innovasjonen. Det analytiske rammeverket viser at denne kunnskapen lagres i en oppdatert innovasjonsbagasje og vil videre påvirke og sette føringer for nye beslutninger.

Det analytiske rammeverket i studien tar utgangspunkt i en rekke teorier og ble brukt som en «linse» for analysen. Vi opplever at denne modellen er et nyttig verktøy for å samle inn og analysere data, samt å oppnå en bedre forståelse rundt hva som påvirker beslutninger i en kommune i en krisesituasjon. Videre studier kan undersøke relevansen av konseptet innovasjonsbagasje og om det analytiske rammeverket har relevans for andre innovasjoner, kontekster, kommuner eller virksomheter.

Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet her: