Ny masteroppgave om Agder: Grønne bærekraftige regioner

Malene Sagedals masteroppgave ser nærmere på hvordan næringslivet i Agder forholder seg til å bli en grønn og bærekraftig region.

– Dette er ord som betyr forskjellige ting for forskjellige folk, og det kom tydelig frem i intervjuene. Men jeg ble overrasket over hvor langt fremme denne tematikken er hos bedriftene. De er i gang med tiltak som langt overgår lovkravene, sier Malene Sagedal.

Hun har nettopp fullført sin mastergrad og levert oppgaven «Grønne bærekraftige regioner», veiledet av Jan Ole Rypestøl. Hun har intervjuet ledere, mellomledere og vanlige arbeidsfolk fra et utvalg bedrifter i Agder.

Strøm og havner

– Jeg prøvde å finne ut av hva bedriftene selv mener hemmer og fremmer at Agder skal bli en grønn og bærekraftig region. Det ble tydelig at mange ser utfordringer med strømnettet og havnene, sier Sagedal.

Strømnettet behøver oppgraderinger for å kunne levere til kraftkrevende industrier, imens havnene må oppgraderes for å bedre kunne tilby service til den fremvoksende havvindnæringen.

– Ofte er det systemaktørene, slik som fylket og kommunen, som går foran. Men i Agder henger de litt bakpå. Det stikker kjepper i hjulene for et næringsliv som beveger seg mot det grønne skiftet, sier Sagedal.

Deler hemmeligheter

Hun opplevde at bedrifter gladelig delte sensitiv bedriftsinformasjon mellom hverandre, for å kunne klare å gå i en mer bærekraftig retning.

– Selv om de konkurrerer ønsker de å samarbeide om bærekraftige løsninger. Skiftet mot en grønnere industri går sakte, men jeg tror at når systemaktørene får ting på plass kan skiftet gå mye raskere, sier Sagedal.

Ny bok: Hva menes med «lærende»-begrepet?

Skoler, organisasjoner og bedrifter skal alle være «lærende». Men hva betyr nå det? Det har professor Anders Örtenblad skrevet bok om.

– I boken utforsker jeg begrepet lærende, sammen med mange andre forskere. Boken er nysgjerrig og litt kritisk, med forskjellige perspektiver, sier Örtenblad.

Han har selv forsket på lærende organisasjoner gjennom flere år. Gjennom 1990- og 2000-tallet vokste «lærende»-begrepet i popularitet, og det har blitt knyttet til en endeløs rekke av samfunnsinstitusjoner.

Både positiv og negativ

– Kunnskapsdepartementet innførte at alle skoler og barnehager i landet skulle være lærende skoler og lærende barnehager. Til forskjell fra hva da? Det er jo ikke slik at de ikke drev med læring fra før av. Samtidig så er det mange positive sider med denne trenden, som også kommer frem i boken, sier Örtenblad.

Les mer om boken hos Oxford University Press.

Han har selv forfattet fem av kapitlene i boken, men også professor Jon P. Knudsen og professor Hans Christian Garmann Johnsen fra RIST-senteret har skrevet et kapittel sammen. Totalt 20 fagpersoner fra forskjellige fagdisipliner har bidratt med sine perspektiver.

Nye begreper på vei inn

Boken ser også fremover, for det er nye begreper på vei inn som erstatter «lærende»-begrepet.

Professor Anders Örtenblad er aktuell med ny bok.

– Begrepene «smart» og «knowledge» er nå på vei inn, og det ser vi også på i boken. Det er interessant å finne ut av hva folk egentlig mener når de bruker slike begreper, for de er med på å forme hvordan vi jobber og organiserer oss. Dette har vel blitt en slags «lærende bok»…, sier Örtenblad.

– Forutsetningene for samarbeid i arbeidslivet er endret

Pandemi, ny teknologi og markedskrefter påvirker måten vi samarbeider på. Til høsten er RIST med på å arrangere en europeisk konferanse om innovasjon i arbeidslivet.

I oktober arrangeres det konferanse for European Network for Workplace Innovation, forkortet EUWIN. RIST-senteret ved UiA er med som arrangør, og konferansen skal avholdes i San Sebastian i Spania.

– Dette startet som et initiativ fra EU-kommisjonen, og nettverket jobber for å fremme medvirkning i arbeidslivet. Modellen vi har i Norge, med tett samarbeid mellom arbeidstagere og arbeidsgiver, er det ikke alle europeiske land som har tradisjoner for, sier professor Hans Christan Garmann Johnsen.

Professor Hans Christan Garmann Johnsen er med på å arrangere konferanse i EUWIN-nettverket.

UiAs hovedbidrag i nettverket er å lage tidsskriftet European Journal of Workplace Innovation som tar for seg ny forskning på samarbeid i arbeidslivet. Nettverket har gjennom årenes løp resultert i mange samarbeidsprosjekter, slik som Bridges 5.0 og GI-NI.

– På konferansen skal vi få oppdatere hverandre på det vi holder på med, men også se på nye trender. Forutsetningene for samarbeid i arbeidslivet er endret, og nå kommer det grønne skiftet og ny teknologi. Hvor godt blir medvirkningstradisjonen ivaretatt når dette skjer? Det skal bli interessant å se, sier Garmann Johnsen.

Han påpeker at den raske omstillingen i samfunnet ofte tar nye ideer for god fisk. Men den sosiale dimensjonen, med medvirkning fra arbeidstakere, er en viktig måte å sikre at omstillingene som skjer er til det beste også for arbeiderne.

Konferansen inviterer til bred deltakelse, og har ute en call for papers nå: https://workplaceinnovation.eu/event/the-future-of-workplace-innovation/

RIST-medlem fikk tildelt Sørlandets Kompetansefonds Forskningspris 2023

Professor Hans Christian Garmann Johnsen har fått Sørlandets Kompetansefonds Forskningspris i 2023 for sin forskning på organisasjonsteori med anvendelse på regional utvikling og innovasjon. Juryen vektla blant annet hans nettverksbygging i Agder i rollen som forskningsleder i nasjonale og internasjonale prosjekter, samt hans mange, sterke publikasjoner i høyt anerkjente forlag.

Preses i Agder Vitenskapsakademi May-Brith Ohman Nielsen sammen med Hans Christian Garmann Johnsen. Foto: Olav Breen

– En slik anerkjennelse som denne gir en gledelig opplevelse av at ens arbeid kan vekke interesse og ha innflytelse som strekker seg ut over ens egen faglige sfære, sier Garmann Johnsen i sin takketale.

Han fremhever sine to store interesser, idéhistorie og filosofi og aktuelle samfunnsspørsmål, og hvordan disse har lagt grunnlaget for og retning for hans vitenskapelige arbeid.

– Denne prisen inspirerer meg til å fortsette mitt arbeid innen begge disse feltene: som en aktiv samfunnsforsker som samtidig stiller grunnleggende spørsmål om hva vitenskapelig kunnskap faktisk representerer og hvilket filosofisk grunnlag den hviler på. Jeg ønsker igjen å takke for å ha blitt tildelt Sørlandets Kompetansefonds forskningspris for 2023, avslutter han.

May-Brith Ohman Nielsen sammen med årets vinnere, Torstein Kastberg Nilssen, Hans Christian Garmann Johnsen og Jose Julio Gonzales. Foto: Olav Breen

Prisen deles ut annen hvert år innenfor fagfeltet humaniora/samfunnsfag og realfag/medisin, med en premie på 30,000 NOK og et bilde eller diplom.

Sørlandets Kompetansefond delte også ut en pris for populærvitenskapelig formidling, som i år gikk til Jose Julio Gonzales som er professor emeritus fra Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder. I tillegg delte også Agder Vitenskapsakademi ut en forskningspris til yngre forskere hvor årets vinner ble Torstein Kastberg Nilssen som er matematiker og førsteamanuensis ved Matematisk institutt ved UiA.

RIST-medlem Benedikte Wrålsen har disputert

RIST-medlem Benedikte Wrålsen disputerte 03. oktober med avhandlingen «Environmental and economic assessments of electric vehicle battery end-of-life business models». Avhandlingen kan leser her. Wrålsen avsluttet dermed sine doktorstudier ved Handelshøyskolen ved UiA.

Disputanten startet med å holde en prøveforelesning i temaet «Circular Business Models as Drivers for Change in the Electrical Vehicle (EV) Industry» hvor hun presenterte kjennetegn på sirkulære forretningsmodeller og hvordan disse har utviklet seg innen næringen for elektriske kjøretøy. Wrålsen fortsatte disputasen med en presentasjon av avhandlingen før ordet ble gitt videre til hver av de to opponentene for diskusjon av avhandlingen.

Benedikte Wrålsen forklarer hvordan et batteri for el-biler er bygget opp og hvilke utfordringer dette gir for ressursgjenvinning.

Avhandlingen er tverrfaglig i krysningsfeltet mellom industriell økologi og sirkulærøkonomi. Sammen med blant andre RIST-medlemmene Magnus M. Hellström og Stina Torjesen har Wrålsen vært tilknyttet BATMAN-prosjektet (Lithium ion BATteries – Norwegian opportunities within sustainable end-of-life MANagement, reuse and new material streams) ledet av EYDE-klyngen og ser på hvordan batterier fra el-bil næringen håndteres.

Wrålsen ble veiledet av RIST-medlem og professor ved Handelshøyskolen Magnus M. Hellström, samt førsteamanuensis Reyn O’Born og forsker Bernhard Fäßler ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA. Avhandlingen og disputasen ble vurdert av en evalueringskomité ledet av førsteamanuensis og RIST-medlem Arngrim Hunnes, samt to opponenter: Professor Rupert Baumgartner fra  University of Graz og Professor Nancy Bocken fra Maastricht University.

Prosjektmedlemmer samarbeidet med Eyde-klyngen i EU-prosjekt

To PhD Stipendiater fra prosjektet, Emelie Langemyr Eriksen og Maren Songe Eriksen, har samarbeidet med Eyde-klyngen om en arbeidspakke i et EU-prosjekt om industriell symbiose. Fra oktober 2022 til april 2023 har stipendiatene forsket på hvordan industriell symbiose kan tilrettelegges for på regionalt nivå, ved å studere industriregionene Humber (Storbritannia), Dunkirk (Frankrike), Barcelona (Spania), Brunsbüttel (Tyskland) og Agder (Norge). Studien utgjør en sentral del av prosjektets sluttrapport med politikkanbefalinger til EU.

Emelie Langemyr Eriksen (venstre) og Maren Songe Eriksen (høyre) presenterer sine anbefalinger for tilretteleggelse av industriell symbiose på seminar i regi av Agder Symbiose på Bølgen Bærekraftsenter.

– Gjennom dette prosjektet har vi fått en god oversikt over hva som rører seg når det kommer til industriell symbiose, både i Agderregionen og i Europa. Det har vært spennende å skulle kartlegge utfordringene knyttet til slike symbiosestrategier, ikke minst fordi vi finner mange av de samme utfordringene i alle caseregionene. Foreløpig virker ikke virkemiddelapparatet i Norge rigget til å støtte slike prosjekter, men vi begynner å se en del bevegelser på feltet nå, sier Emelie Langemyr Eriksen.

Funnene fra studien er høyst relevante for Agder, som nå satser på sirkulærøkonomi og grønn næringsutvikling. Eriksen og Eriksen presenterte også sine funn og anbefalinger på et arrangement om ‘sirkulære Agder’ i regi av Agder symbiose. Agder symbiose er en regional satsing for jobber for økt tilrettelegging av symbiose-prosjekter og sirkulærøkonomi i Agder, og har representanter fra Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Arendal kommune, Lister kommune, Eyde-klyngen og Universitetet i Agder med flere.

Masteroppgave om Biozin og mulige ringvirkninger for Åmli-regionen

Våren 2023 har Karoline Grændsen Feltstykket, masterstudent i Innovasjon og Kunnskapsutvikling ved UiA, undersøkt hvorfor Biozin opprinnelig valgte å lokalisere en bedrift for biodrivstoff i Åmli og hva den eventuelt kan bidra med til næringsutviklingen i Åmli. Sammendraget kan leses nedenfor.

Biozins lokaliseringsvalg og mulige ringvirkninger for Åmli-regionen

Biozin var planlagt til å være det første fullskala-anlegget i Norge som skulle produsere biodrivstoff. Selskapet er eid av Bergene Holm som opererer innenfor trevareproduksjon og har et stort sagbruk i Åmli. Bakgrunnen for etableringen av Biozin kom fra en idé om å ta i bruk den delen av skogen som Bergene Holm ikke bruker i sagbruksproduksjonen. For at Biozin kunne realisere denne ideen ville Shells banebrytende IH2®-teknologi i samspill med Bergene Holms lange erfaring være nøkkelen til etableringen.

For å analysere Biozins valg av Åmli som lokaliseringssted søkes innsikt i ulike teorier om bedrifters og næringers lokaliseringsvalg og hvordan aktører kan legge til rette for fremvekst av nye næringer samt utvikle eksisterende næringer. Flere faktorer er med på å bestemme hvor en bedrift velger å lokalisere seg. Dette kan være alt fra hvordan en region eller kommune legger til rette for næringsutvikling, hvor høye kostnadene til arbeidskraft og transport er i område til tilgangen på kunnskapsdeling på tvers av bedrifter eller næringer.

Åmli kommune ligger i Agder fylke og store deler av kommunen består av skogsarealer, som er en viktig ressurs for kommunens næringsliv. I analysen kom det frem at tilgangen på råstoff fra skogen var en av faktorene som Biozin la vekt på ved lokaliseringsvalget av produksjonsanlegget. Andre faktorer som også ble lagt vekt på var transporttilgangen. Fylkesvei 415 mellom Tvedestrand og Simonstad skal forbedres slik at den er bedre egnet til tungtransport. Tilgangen på togtransport var også en faktor som ble tatt hensyn til ved avgjørelsen. I analysen kom det også tydelig frem at tilgangen på arbeidskraft ville være en utfordring for Biozin. Bedriften vil være avhengige av at ansatte flytter til kommunen eller pendler inn, i tillegg til de bosatte i kommunen, ved en eventuell etablering. Bedriften vil kort sagt trenge personer med fagkunnskaper for å kunne drifte produksjonen. I tillegg vil bedriften også ha behov for personer som er villige til for eksempel å etablere virksomheter som forsyner Biozin med blant annet råvarer og for frakt av ferdig produkt.

Det er forskjellige aktører som har bidratt til både den eventuelle etableringen og lokaliseringen av Biozin-fabrikken. Bedriftsaktører som har bidratt til lokaliseringen av fabrikken, er først og fremst Bergene Holm. Shell har spilt en viktig rolle når det gjelder muligheten til å realisere prosjektet, men ikke nødvendigvis valg av Åmli som lokaliseringssted. Den viktigste aktøren på samfunnsnivå er Åmli kommune, som har bidratt med å tilrettelegge for reguleringsplaner og andre søknader. Oppgaven viste at prosessen med å få etablert en fabrikk for produksjon av biodrivstoff i Åmli startet allerede i 2011-2012 med regulering av næringsarealer. I tillegg kom det frem at det i denne perioden ble flere treforedlingsbedrifter lagt ned, og Bergene Holm måtte derfor finne nye måter for å kvitte seg med biprodukter. Fylkeskommunen har bidratt med finansiell støtte, samt utvikling av fylkesvei 415 fra Tvedestrand til Åmli. Åmli kommune og fylkeskommunen i Agder har sammen med kommunene i østre-Agder regionen bidratt med kapital i tomteutviklingsselskapet. Andre viktigere aktører som går inn med stor kapital hvis Biozin etableres er EUs innovasjonsfond og Enova.

Åmli er en liten kommune på rundt 1800 innbyggere. Det er interessant å studere hvordan en liten kommune som Åmli kan bidra med å legge til rette for en stor bedrift som kommer utenfra og inn til kommunen. Oppgaven viser til at det kan være relevant for Åmli å utvikle flere lokaliseringsfaktorer enn kun naturbaserte faktorer for å kunne forankre bedrifter i kommunen. Dette kan være lokaliseringsfaktorer som bedre infrastruktur, kvalifisert arbeidskraft og leverandører som er rettet mot bedriften. Det er erfaring for at de «enkle» jobbene i større konsern lokaliseres ute i distriktene, noe som også er tilfelle når de gjelder Biozins mulige etablering. Baksiden med dette er at disse produksjonsbedriftene kan risikere å forsvinne igjen, kanskje i større grad enn der bedrifter veves inn i et større lokalt næringsliv. Åmli kommune i seg selv har begrenset handlingsrom når eiere og beslutningstakere kommer utenfra. Det kommunen kan gjøre er å tilrettelegge for etableringen og støtte opp under eventuelle ringvirkninger. Det vil være viktig med kompetanseutvikling, nettverksbygging og arbeide for å få flere avdelinger, for eksempel produkt og prosessutvikling, av Biozin til området. På den måten vil det ikke kun være de «enkle» jobbene som lokaliseres i Åmli.

Rapport om forhold som påvirker kommuners beslutninger rundt bruk av innovasjoner i krisesituasjoner

Andrea Tomine Breilid og Rebecka Lauvrak Fredriksen (tidligere masterstudenter og vitenskapelige assistenter) har med veiledning fra prosjektleder Arne Isaksen og prosjektmedlem Jan Ole Rypestøl utarbeidet en rapport om bruk av digitale verktøy i kommunal helsesektor under Covid-19 pandemien. Bakgrunnen for rapporten var at Senter for e-helse ved UiA kom med en forespørsel om en rapport som skulle undersøke hva som påvirket fire Sørlandskommuner i deres beslutninger om hvorvidt de ville ta i bruk digital hjemmeoppfølging av Covid-19 pasienter med appen Digital Hands. Les rapportens sammendrag under, eller last ned rapporten i sin helhet nederst i innlegget.

Forhold som påvirker kommuners beslutninger om bruk av innovasjoner i krisesituasjonerEn multicasestudie av fire sørlandskommuner

Bakgrunnen for studien var en forespørsel fra senter for e-helse ved UiA om å undersøke hvorfor de fire Sørlandskommunene, Kristiansand, Arendal, Farsund og Vennesla har respondert ulikt når det gjelder bruk og ikke-bruk av digital hjemmeoppfølging av Covid-19 pasienter med appen Digital Hands under covid-19 pandemien.

Formålet med var å studere ulik beslutning i de fire kommunene og generelt å forstå mer rundt hva som påvirker beslutningstaking omkring implementering av innovasjon i kommuner i en krisesituasjon. Med utgangspunkt i teori, utviklet vi et analytisk rammeverk. Hensikten med dette rammeverket er å bidra til å besvare det overordnede forskerspørsmålet: «Hvilke forhold er med å påvirke en kommunes beslutninger om bruk av ny innovasjon i en krisesituasjon?». Vi utforsket dette spørsmålet først teoretisk, og teorien peker på tre hovedelementer som særlig viktige påvirkningsfaktorer for spørsmål om implementering av innovasjon. Dette er ytre forhold, innovasjonsbagasje og antagelser om fremtiden. Mens innovasjonsbagasjen inkluderer historisk skapte forhold, favner ‘ytre forhold’ eksterne forhold i nåtid. Til slutt fremhever teorien at også aktørenes forventninger om fremtiden vil påvirke beslutningen i dag.

Innovasjonsbagasjen er en samlebetegnelse for elementer fra historien identifisert gjennom en kommunes nåværende ressurser og kapabiliteter. Disse opparbeidede kapabilitetene og ressursene skaper muligheter, men setter også begrensninger, og de påvirker dermed beslutningen om å ta i bruk ny innovasjon. Det andre elementet i rammeverket er ytre forhold i konteksten (f.eks. uforutsette eller planlagte forhold og situasjoner) som ikke har sammenheng med innovasjonsbagasjen, men som er noe som skjer i nåtiden og som påvirker beslutningen. Til sist påvirker også antagelser om fremtiden beslutningen om å implementere innovasjoner i organisasjonen. Slike antagelser kan inkludere f.eks. forventninger om fremtidige forhold og situasjoner, eller antagelser om hvordan ressursene og kapabilitetene utvikler seg over tid. Det er her viktig å påpeke at antagelser om fremtiden også påvirkes av en kommunes akkumulerte innovasjonsbagasje og/eller ytre forhold.

Det analytiske rammeverket foreslår at de tre nevnte hovedelementene vil påvirke selve beslutningen om implementering og at dette igjen vil påvirke endring i ressurser (ressursmodifisering) som til slutt kan føre til læring i en organisasjon. Resultatet av en slik læringsprosess er at eksisterende innovasjonsbagasje endres og at organisasjonen da er annerledes rustet til å møte fremtidige utfordringer enn hva den var før prosessen startet. På den måten kan beslutning, ressursendring, og nytt grunnlag for beslutninger ansees som en sirkulær prosess.

Med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, undersøkte studien hva som har påvirket beslutningen om å ta i bruk (event ikke ta i bruk) innovasjonen Digital Hands hos fire Sørlandskommuner under pandemien. Disse kommunene er Kristiansand, Arendal, Farsund og Vennesla. Studien søkte svar på tre empiriske forhold.  Dette er 1) hvilke forhold som er med å påvirke en kommunes beslutning om bruk eller ikke bruk av en innovasjon, her blir særlig innovasjonsbagasje, ytre forhold og antagelser om fremtid undersøkt. 2) i hvilken grad og på hvilken måte beslutningen om å takke ja/nei til løsningen har medført ressursendringer i kommunen, samt 3) hvilken lærdom kommunene sitter igjen med av den beslutningen som ble tatt.

For å kaste lys over disse forholdene intervjuet vi 12 informanter som hadde sentrale roller i utviklingen av innovasjonen, distribueringen av innovasjonen, og beslutningen om bruk eller ikke bruk av innovasjonen i kommunene

Resultatet fra studien viser at innovasjonsbagasjens elementer (ressurser og kapabiliteter) i stor grad påvirket beslutning om å ta i bruk (eller ikke ta i bruk) Digital Hands i dette tilfellet. Ressursen organisering og styring, samt kunnskap og erfaring var særlig sentrale faktorer som påvirket beslutningen. Videre viste undersøkelsen at ytre forhold slik som smittetrykk og press på kommunene i noen grad hadde påvirkning på beslutning en. I denne undersøkelsen viser analysen at antagelser om fremtiden i liten grad hadde innflytelse på beslutningen.

Videre kom det også frem at kommuner som var godt rigget og allerede hadde mange ressurser på plass som passet for innovasjonen, i dette tilfellet Arendal og Farsund , valgte å ta i bruk innovasjonen fordi det var relativt lite ressurskrevende. Motsetningen til Arendal og Farsund var Kristiansand og Vennesla, som i mindre grad var rigget for å kunne implementere denne typen innovasjon på grunn av organisatoriske forhold og mangel på erfaring rundt akkurat en slik tjeneste. Funnene tyder på at jo mer ressurser en kommune trenger å oppgradere (radikale endringer) for å ta i bruk en innovasjon, desto større er barrierene for å ta i bruk innovasjon. I vårt eksempel var barrieren først og fremst knyttet til forstyrrelser som skapes i organisasjonen. Slike forstyrrelser skyver kostnaden ved å ta i bruk innovasjon opp og dermed øker samlet risiko.

Funnene i dette caset støtter antagelsen om at en kommunes innovasjonsbagasje både kan støtte og hemme implementering av innovasjoner.

Det kommer også frem at metoden betegnet som bricolage kan være et nyttig verktøy for innovasjon, dvs. ta vare på ideer og initiativ til (inkrementelle) innovasjoner fra medarbeidere på mange nivåer og beslutning der det er mulig på lavt nivå i organisasjoner. Metoden fremhever også viktigheten av å legge til rette for organisatorisk læring fra innovasjonsprosjekter gjennom f.eks. å utarbeide en innovasjonsmanual, om hvordan innovasjoner nedenfra og ovenfra skal behandles i kommunen.

Studien viste at de to kommunene som valgte å ta i bruk innovasjonen, Farsund og Arendal, satt igjen med en lærdom etter beslutningen. Farsund kommune har forankret kunnskapen i organisatoriske planer utenfor enkeltindivider, mens Arendal kommune har mye av kunnskapen iboende i de ansatte som har jobbet med innovasjonen. Det analytiske rammeverket viser at denne kunnskapen lagres i en oppdatert innovasjonsbagasje og vil videre påvirke og sette føringer for nye beslutninger.

Det analytiske rammeverket i studien tar utgangspunkt i en rekke teorier og ble brukt som en «linse» for analysen. Vi opplever at denne modellen er et nyttig verktøy for å samle inn og analysere data, samt å oppnå en bedre forståelse rundt hva som påvirker beslutninger i en kommune i en krisesituasjon. Videre studier kan undersøke relevansen av konseptet innovasjonsbagasje og om det analytiske rammeverket har relevans for andre innovasjoner, kontekster, kommuner eller virksomheter.

Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet her:

EU-støttet konferanse avholdt på UiA av RIST-medlemmer

25. mai ble GI-NI-konferansen avholdt ved Universitetet i Agder. Konferansen ble avholdt i forbindelse med forskningsprosjektet ‘Growing Inequality: a Novel Integration of transformations research’ (GI-NI) som er støttet av EU gjennom Horizon 2020 programmet. RIST-meldemmer professor Jon P. Knudsen og professor Hans Christian Garmann Johnsen er deltakere i prosjektet. Sistnevnte er også leder av UiA sin del av prosjektet.

Professor Hans Christian Garmann Johnsen ønsket alle velkommen til Kristiansand og UiA.

Bakgrunnen for GI-Ni er den økende ulikheten som har vokst mellom og innad i europeiske land. Forskningsprosjektet kommer med politikk- og styringsanbefalinger med et mål om å utruste bedrifter og befolkning til å bedre kunne sikre like muligheter for å på den måten fremme mer inkluderende vekst og velferd i Europa. Det totale budsjettet er på 30 millioner kroner, hvor 3 av disse er tildelt UiA. Bidraget fra deltakerne fra UiA kommer de neste to årene, og skal dreie seg rundt fremtidige scenarier, politikk-anbefalinger og integrasjon av kunnskap på flere nivåer.

Professor Jon P. Knudsen deltok i panelsamtale og delte innsikt rundt fremtidens arbeidsliv.

Årets tema for konferansen var ‘The Impact of the Global Transformations on Inequality’, og samlet rundt 100 forskere på campus Kristiansand for konferanse og workshop, og et tilsvarende antall fulgte med digitalt. Det ble holdt 17 presentasjoner fra forskere med over 10 ulike nasjonaliteter, i tillegg til en panelsamtale hvor RIST-medlem Jon P. Knudsen deltok.

Garmann Johnsen og Knudsen er ikke de eneste fra Universitetet i Agder som er involvert i prosjektet og konferansen. UiA-kolleger førsteamanuensis Eirin Mølland, professor Jarle Trondal, professor Rómulo Pinheiro og forsker Tore Bersvendsen er også deltakere i prosjektet.

For mer informasjon om prosjektet, se videoen under eller besøk prosjektets nettside her.

Innovasjonsstudent skrev masteroppgave om Morrow

Masterstudent Anders Wullum har brukt våren 2023 på å gjennomføre en studie av Batterikysten som begrep – samt hvordan aktører i Arendalsregionen er med å realisere den. Masteroppgaven har som formål å vise en mulighet for andre mindre og mellomstore regioner som ønsker økonomisk vekst, samt bidra til løsningen av store samfunnsutfordringer som klimaendringene.

Batterifabrikken Morrow i Arendal.

Sammendraget fra masteroppgaven kan leses under.

Batterikysten som begrep og realitet

Den grønne omstillingen av samfunnet i lys av klimaendringer og økt oppmerksomhet rundt bærekraftige løsninger har skutt fart de siste årene. Samtidig har geopolitiske spørsmål blitt svært aktuelle når det kommer til verdikjeder og økonomisk aktivitet. EUs ønsker om å gjøre seg mer uavhengig av USA og Kina innenfor batterinæringen har gått sammen med den grønne vendingen til samfunnet, samt ønsker om økonomisk vekst fra næringsaktører. Dermed har fremveksten av en batterinæring blitt svært aktuelt.

Selskapet Morrow har valgt å etablere en gigafabrikk for produksjon av bærekraftige batterier i Arendal kommune – og i denne sammenhengen har et nytt begrep blitt løftet frem: Batterikysten. Det har vært noe uklarhet rundt dette begrepet – og masteroppgaven har som formål å gi en dypere forståelse av hva som menes med Batterikysten.

For å få en dypere teoretisk forståelse av dette begrepet har en rekke teorier blitt anvendt. Teorier om regionale innovasjonssystemer (RIS) brukes for å få et systemperspektiv på Batterikysten. Et RIS er kort sagt et nettverk av organisasjoner og institusjoner som samarbeider for å støtte innovasjon og økonomisk utvikling i en bestemt region. Teorier om aktører og handlinger for omforming av RIS til å bli mer utfordringsorientert er viktig. Det krever å sette grønn retning på regional utvikling og involvere nye aktører. Det viser hvordan det er nødvendig å finne stedsbaserte løsninger på store samfunnsutfordringer som klimaendringer samtidig som man kan sikre bærekraftig økonomisk vekst og arbeidsplasser.

Teori om klyngeutvikling har blitt valgt ettersom det er viktig i forståelsen av hvordan underleverandører som skal etablere seg i nærheten av Morrow som en del av batteriverdikjeden kan danne en bærekraftig og innovativ batteriklynge. Samtidig også teori som i større grad kunne bidra til å belyse bakgrunnen for batterisatsingen i Norge – samt mulige utfordringer på lengre sikt.

Funnene i oppgaven viser at Batterikysten har ulik mening og ulik rolle for forskjellige aktører. Det er en visjon om å få hele batteriverdikjeden til Agder og spesifikt Arendalsregionen. Selve Batterikysten er et område som i all hovedsak vil befinne seg i Agder fylke. De viktigste aktørene som har skapt og vil bidra til å skape denne visjonen er Morrow, kommunene i Arendalsregionen, fremtidige underleverandører til Morrow, UiA og fagskoler.

Batterikysten er et markedsføringsbegrep disse aktørene skal bruke for å tiltrekke seg flere underleverandører til Morrow – samt for å få finansiering fra statlige aktører. Aktører i Agder er allerede i gang med å skape nye ressurser i form av å hente inn ny arbeidskraft og ekspertise – samt ta i bruk eksisterende kunnskap og kompetanse fra prosessindustri, UiA og fagskoler. Denne mobiliseringen av ressurser bidrar til å kunne realisere Batterikysten – samt finne en stedsbasert løsning på store samfunnsutfordringer – som i denne oppgaven er global oppvarming, økonomi og geopolitiske spørsmål.

En rekke utradisjonelle aktører utover offentlige myndigheter, næringsliv og utdanningsinstitusjoner er også viktige blant Arendalsregionens bidrag til realiseringen av Batterikysten. Blant disse er innbyggere i regionen, ikke-statlige organisasjoner som «Welcome hub», strømprodusenter og boligutbyggere. Det viktigste bidraget til aktørene i Arendalsregionen for å realisere Batterikysten er å bygge et mer utfordringsorientert regionalt innovasjonssystem, samt etablere en batteriklynge i Eyde material park. Dette gjennom godt samarbeid, gode institusjonelle rammeverk og god kommunikasjon.

I en større sammenheng viser denne oppgaven hvordan en liten region som Arendalsregionen i et lite land som Norge kan være med på det grønne skiftet. Ved at aktører i denne regionen samarbeider tett med aktører fra batterinæringen som investorer og bedriftsledere kan en slik liten region gjøre en stor forskjell. Batterikysten er en visjon som bidrar til å samle aktørene om et felles mål – samt øke bevisstheten rundt batterisatsingen og den grønne omstillingen.

For de lokale aktørene og innbyggerne i regionen er realiseringen av Batterikysten en stor mulighet for økonomisk vekst, arbeidsplasser, og å sette sin region og hjemkommune på kartet både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er dette begrepet et flott virkemiddel ovenfor aktører som ønsker å være med på det grønne skiftet og å styre samfunnet i en grønnere retning. Til syvende og sist er Batterikysten og tilsvarende regionale batteriklynger også svært viktig for dem som ønsker en større grad av geopolitisk uavhengighet for både Norge og EU.