Nyheter

RIST-medlem Benedikte Wrålsen disputerte 03. oktober med avhandlingen «Environmental and economic assessments of electric vehicle battery end-of-life business models». Avhandlingen kan leser her. Wrålsen avsluttet dermed sine doktorstudier ved Handelshøyskolen ved UiA.

Disputanten startet med å holde en prøveforelesning i temaet «Circular Business Models as Drivers for Change in the Electrical Vehicle (EV) Industry» hvor hun presenterte kjennetegn på sirkulære forretningsmodeller og hvordan disse har utviklet seg innen næringen for elektriske kjøretøy. Wrålsen fortsatte disputasen med en presentasjon av avhandlingen før ordet ble gitt videre til hver av de to opponentene for diskusjon av avhandlingen.

Avhandlingen er tverrfaglig i krysningsfeltet mellom industriell økologi og sirkulærøkonomi. Sammen med blant andre RIST-medlemmene Magnus M. Hellström og Stina Torjesen har Wrålsen vært tilknyttet BATMAN-prosjektet (Lithium ion BATteries – Norwegian opportunities within sustainable end-of-life MANagement, reuse and new material streams) ledet av EYDE-klyngen og ser på hvordan batterier fra el-bil næringen håndteres.

Wrålsen ble veiledet av RIST-medlem og professor ved Handelshøyskolen Magnus M. Hellström, samt førsteamanuensis Reyn O’Born og forsker Bernhard Fäßler ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA. Avhandlingen og disputasen ble vurdert av en evalueringskomité ledet av førsteamanuensis og RIST-medlem Arngrim Hunnes, samt to opponenter: Professor Rupert Baumgartner fra  University of Graz og Professor Nancy Bocken fra Maastricht University.

To PhD Stipendiater fra prosjektet, Emelie Langemyr Eriksen og Maren Songe Eriksen, har samarbeidet med Eyde-klyngen om en arbeidspakke i et EU-prosjekt om industriell symbiose. Fra oktober 2022 til april 2023 har stipendiatene forsket på hvordan industriell symbiose kan tilrettelegges for på regionalt nivå, ved å studere industriregionene Humber (Storbritannia), Dunkirk (Frankrike), Barcelona (Spania), Brunsbüttel (Tyskland) og Agder (Norge). Studien utgjør en sentral del av prosjektets sluttrapport med politikkanbefalinger til EU.

– Gjennom dette prosjektet har vi fått en god oversikt over hva som rører seg når det kommer til industriell symbiose, både i Agderregionen og i Europa. Det har vært spennende å skulle kartlegge utfordringene knyttet til slike symbiosestrategier, ikke minst fordi vi finner mange av de samme utfordringene i alle caseregionene. Foreløpig virker ikke virkemiddelapparatet i Norge rigget til å støtte slike prosjekter, men vi begynner å se en del bevegelser på feltet nå, sier Emelie Langemyr Eriksen.

Funnene fra studien er høyst relevante for Agder, som nå satser på sirkulærøkonomi og grønn næringsutvikling. Eriksen og Eriksen presenterte også sine funn og anbefalinger på et arrangement om ‘sirkulære Agder’ i regi av Agder symbiose. Agder symbiose er en regional satsing for jobber for økt tilrettelegging av symbiose-prosjekter og sirkulærøkonomi i Agder, og har representanter fra Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Arendal kommune, Lister kommune, Eyde-klyngen og Universitetet i Agder med flere.

Våren 2023 har Karoline Grændsen Feltstykket, masterstudent i Innovasjon og Kunnskapsutvikling ved UiA, undersøkt hvorfor Biozin opprinnelig valgte å lokalisere en bedrift for biodrivstoff i Åmli og hva den eventuelt kan bidra med til næringsutviklingen i Åmli. Sammendraget kan leses nedenfor.

Biozins lokaliseringsvalg og mulige ringvirkninger for Åmli-regionen

Biozin var planlagt til å være det første fullskala-anlegget i Norge som skulle produsere biodrivstoff. Selskapet er eid av Bergene Holm som opererer innenfor trevareproduksjon og har et stort sagbruk i Åmli. Bakgrunnen for etableringen av Biozin kom fra en idé om å ta i bruk den delen av skogen som Bergene Holm ikke bruker i sagbruksproduksjonen. For at Biozin kunne realisere denne ideen ville Shells banebrytende IH2®-teknologi i samspill med Bergene Holms lange erfaring være nøkkelen til etableringen.

For å analysere Biozins valg av Åmli som lokaliseringssted søkes innsikt i ulike teorier om bedrifters og næringers lokaliseringsvalg og hvordan aktører kan legge til rette for fremvekst av nye næringer samt utvikle eksisterende næringer. Flere faktorer er med på å bestemme hvor en bedrift velger å lokalisere seg. Dette kan være alt fra hvordan en region eller kommune legger til rette for næringsutvikling, hvor høye kostnadene til arbeidskraft og transport er i område til tilgangen på kunnskapsdeling på tvers av bedrifter eller næringer.

Åmli kommune ligger i Agder fylke og store deler av kommunen består av skogsarealer, som er en viktig ressurs for kommunens næringsliv. I analysen kom det frem at tilgangen på råstoff fra skogen var en av faktorene som Biozin la vekt på ved lokaliseringsvalget av produksjonsanlegget. Andre faktorer som også ble lagt vekt på var transporttilgangen. Fylkesvei 415 mellom Tvedestrand og Simonstad skal forbedres slik at den er bedre egnet til tungtransport. Tilgangen på togtransport var også en faktor som ble tatt hensyn til ved avgjørelsen. I analysen kom det også tydelig frem at tilgangen på arbeidskraft ville være en utfordring for Biozin. Bedriften vil være avhengige av at ansatte flytter til kommunen eller pendler inn, i tillegg til de bosatte i kommunen, ved en eventuell etablering. Bedriften vil kort sagt trenge personer med fagkunnskaper for å kunne drifte produksjonen. I tillegg vil bedriften også ha behov for personer som er villige til for eksempel å etablere virksomheter som forsyner Biozin med blant annet råvarer og for frakt av ferdig produkt.

Det er forskjellige aktører som har bidratt til både den eventuelle etableringen og lokaliseringen av Biozin-fabrikken. Bedriftsaktører som har bidratt til lokaliseringen av fabrikken, er først og fremst Bergene Holm. Shell har spilt en viktig rolle når det gjelder muligheten til å realisere prosjektet, men ikke nødvendigvis valg av Åmli som lokaliseringssted. Den viktigste aktøren på samfunnsnivå er Åmli kommune, som har bidratt med å tilrettelegge for reguleringsplaner og andre søknader. Oppgaven viste at prosessen med å få etablert en fabrikk for produksjon av biodrivstoff i Åmli startet allerede i 2011-2012 med regulering av næringsarealer. I tillegg kom det frem at det i denne perioden ble flere treforedlingsbedrifter lagt ned, og Bergene Holm måtte derfor finne nye måter for å kvitte seg med biprodukter. Fylkeskommunen har bidratt med finansiell støtte, samt utvikling av fylkesvei 415 fra Tvedestrand til Åmli. Åmli kommune og fylkeskommunen i Agder har sammen med kommunene i østre-Agder regionen bidratt med kapital i tomteutviklingsselskapet. Andre viktigere aktører som går inn med stor kapital hvis Biozin etableres er EUs innovasjonsfond og Enova.

Åmli er en liten kommune på rundt 1800 innbyggere. Det er interessant å studere hvordan en liten kommune som Åmli kan bidra med å legge til rette for en stor bedrift som kommer utenfra og inn til kommunen. Oppgaven viser til at det kan være relevant for Åmli å utvikle flere lokaliseringsfaktorer enn kun naturbaserte faktorer for å kunne forankre bedrifter i kommunen. Dette kan være lokaliseringsfaktorer som bedre infrastruktur, kvalifisert arbeidskraft og leverandører som er rettet mot bedriften. Det er erfaring for at de «enkle» jobbene i større konsern lokaliseres ute i distriktene, noe som også er tilfelle når de gjelder Biozins mulige etablering. Baksiden med dette er at disse produksjonsbedriftene kan risikere å forsvinne igjen, kanskje i større grad enn der bedrifter veves inn i et større lokalt næringsliv. Åmli kommune i seg selv har begrenset handlingsrom når eiere og beslutningstakere kommer utenfra. Det kommunen kan gjøre er å tilrettelegge for etableringen og støtte opp under eventuelle ringvirkninger. Det vil være viktig med kompetanseutvikling, nettverksbygging og arbeide for å få flere avdelinger, for eksempel produkt og prosessutvikling, av Biozin til området. På den måten vil det ikke kun være de «enkle» jobbene som lokaliseres i Åmli.

25. mai ble GI-NI-konferansen avholdt ved Universitetet i Agder. Konferansen ble avholdt i forbindelse med forskningsprosjektet ‘Growing Inequality: a Novel Integration of transformations research’ (GI-NI) som er støttet av EU gjennom Horizon 2020 programmet. RIST-meldemmer professor Jon P. Knudsen og professor Hans Christian Garmann Johnsen er deltakere i prosjektet. Sistnevnte er også leder av UiA sin del av prosjektet.

Bakgrunnen for GI-Ni er den økende ulikheten som har vokst mellom og innad i europeiske land. Forskningsprosjektet kommer med politikk- og styringsanbefalinger med et mål om å utruste bedrifter og befolkning til å bedre kunne sikre like muligheter for å på den måten fremme mer inkluderende vekst og velferd i Europa. Det totale budsjettet er på 30 millioner kroner, hvor 3 av disse er tildelt UiA. Bidraget fra deltakerne fra UiA kommer de neste to årene, og skal dreie seg rundt fremtidige scenarier, politikk-anbefalinger og integrasjon av kunnskap på flere nivåer.

Årets tema for konferansen var ‘The Impact of the Global Transformations on Inequality’, og samlet rundt 100 forskere på campus Kristiansand for konferanse og workshop, og et tilsvarende antall fulgte med digitalt. Det ble holdt 17 presentasjoner fra forskere med over 10 ulike nasjonaliteter, i tillegg til en panelsamtale hvor RIST-medlem Jon P. Knudsen deltok.

Garmann Johnsen og Knudsen er ikke de eneste fra Universitetet i Agder som er involvert i prosjektet og konferansen. UiA-kolleger førsteamanuensis Eirin Mølland, professor Jarle Trondal, professor Rómulo Pinheiro og forsker Tore Bersvendsen er også deltakere i prosjektet.

For mer informasjon om prosjektet, se videoen under eller besøk prosjektets nettside her.

Masterstudent Anders Wullum har brukt våren 2023 på å gjennomføre en studie av Batterikysten som begrep – samt hvordan aktører i Arendalsregionen er med å realisere den. Masteroppgaven har som formål å vise en mulighet for andre mindre og mellomstore regioner som ønsker økonomisk vekst, samt bidra til løsningen av store samfunnsutfordringer som klimaendringene.

Sammendraget fra masteroppgaven kan leses under.

Batterikysten som begrep og realitet

Den grønne omstillingen av samfunnet i lys av klimaendringer og økt oppmerksomhet rundt bærekraftige løsninger har skutt fart de siste årene. Samtidig har geopolitiske spørsmål blitt svært aktuelle når det kommer til verdikjeder og økonomisk aktivitet. EUs ønsker om å gjøre seg mer uavhengig av USA og Kina innenfor batterinæringen har gått sammen med den grønne vendingen til samfunnet, samt ønsker om økonomisk vekst fra næringsaktører. Dermed har fremveksten av en batterinæring blitt svært aktuelt.

Selskapet Morrow har valgt å etablere en gigafabrikk for produksjon av bærekraftige batterier i Arendal kommune – og i denne sammenhengen har et nytt begrep blitt løftet frem: Batterikysten. Det har vært noe uklarhet rundt dette begrepet – og masteroppgaven har som formål å gi en dypere forståelse av hva som menes med Batterikysten.

For å få en dypere teoretisk forståelse av dette begrepet har en rekke teorier blitt anvendt. Teorier om regionale innovasjonssystemer (RIS) brukes for å få et systemperspektiv på Batterikysten. Et RIS er kort sagt et nettverk av organisasjoner og institusjoner som samarbeider for å støtte innovasjon og økonomisk utvikling i en bestemt region. Teorier om aktører og handlinger for omforming av RIS til å bli mer utfordringsorientert er viktig. Det krever å sette grønn retning på regional utvikling og involvere nye aktører. Det viser hvordan det er nødvendig å finne stedsbaserte løsninger på store samfunnsutfordringer som klimaendringer samtidig som man kan sikre bærekraftig økonomisk vekst og arbeidsplasser.

Teori om klyngeutvikling har blitt valgt ettersom det er viktig i forståelsen av hvordan underleverandører som skal etablere seg i nærheten av Morrow som en del av batteriverdikjeden kan danne en bærekraftig og innovativ batteriklynge. Samtidig også teori som i større grad kunne bidra til å belyse bakgrunnen for batterisatsingen i Norge – samt mulige utfordringer på lengre sikt.

Funnene i oppgaven viser at Batterikysten har ulik mening og ulik rolle for forskjellige aktører. Det er en visjon om å få hele batteriverdikjeden til Agder og spesifikt Arendalsregionen. Selve Batterikysten er et område som i all hovedsak vil befinne seg i Agder fylke. De viktigste aktørene som har skapt og vil bidra til å skape denne visjonen er Morrow, kommunene i Arendalsregionen, fremtidige underleverandører til Morrow, UiA og fagskoler.

Batterikysten er et markedsføringsbegrep disse aktørene skal bruke for å tiltrekke seg flere underleverandører til Morrow – samt for å få finansiering fra statlige aktører. Aktører i Agder er allerede i gang med å skape nye ressurser i form av å hente inn ny arbeidskraft og ekspertise – samt ta i bruk eksisterende kunnskap og kompetanse fra prosessindustri, UiA og fagskoler. Denne mobiliseringen av ressurser bidrar til å kunne realisere Batterikysten – samt finne en stedsbasert løsning på store samfunnsutfordringer – som i denne oppgaven er global oppvarming, økonomi og geopolitiske spørsmål.

En rekke utradisjonelle aktører utover offentlige myndigheter, næringsliv og utdanningsinstitusjoner er også viktige blant Arendalsregionens bidrag til realiseringen av Batterikysten. Blant disse er innbyggere i regionen, ikke-statlige organisasjoner som «Welcome hub», strømprodusenter og boligutbyggere. Det viktigste bidraget til aktørene i Arendalsregionen for å realisere Batterikysten er å bygge et mer utfordringsorientert regionalt innovasjonssystem, samt etablere en batteriklynge i Eyde material park. Dette gjennom godt samarbeid, gode institusjonelle rammeverk og god kommunikasjon.

I en større sammenheng viser denne oppgaven hvordan en liten region som Arendalsregionen i et lite land som Norge kan være med på det grønne skiftet. Ved at aktører i denne regionen samarbeider tett med aktører fra batterinæringen som investorer og bedriftsledere kan en slik liten region gjøre en stor forskjell. Batterikysten er en visjon som bidrar til å samle aktørene om et felles mål – samt øke bevisstheten rundt batterisatsingen og den grønne omstillingen.

For de lokale aktørene og innbyggerne i regionen er realiseringen av Batterikysten en stor mulighet for økonomisk vekst, arbeidsplasser, og å sette sin region og hjemkommune på kartet både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er dette begrepet et flott virkemiddel ovenfor aktører som ønsker å være med på det grønne skiftet og å styre samfunnet i en grønnere retning. Til syvende og sist er Batterikysten og tilsvarende regionale batteriklynger også svært viktig for dem som ønsker en større grad av geopolitisk uavhengighet for både Norge og EU.

Professor James Karlsen og professor Jon P. Knudsen har vært med i Kompetansebehovsutvalget som leverte sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe 12. juni. Regjeringen ønsket å finne ut hvilken kompetanse som er nødvendig for norsk arbeidsliv i møte med fremtidens utfordringer, som grønn omstilling.

–  Rapporten fra Kompetansebehovsutvalget peker på store utfordringer for norsk arbeidsliv de nærmeste årene. Mangel på kompetent arbeidskraft kan bli en barriere for grønn omstilling. Klimaskepsis i de næringene som står overfor de største utfordringene gjør at omstillingen vil bli svært utfordrende., sier professor James Karlsen.

Kompetansebehovsutvalget består av 18 medlemmer, fordelt på arbeidslivsorganisasjoner, akademia, og fylkeskommuner, og ble ledet av direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule.

Rapporten kan leses her.