Ny professor ved Handelshøyskolen ved UiA

Jan Ole Rypestøl har fått opprykk til professor.

– Jeg har hatt dette som et mål i mange år nå. Det gir en veldig god følelse å ha oppnådd målet, og jeg gleder meg til å fylle denne rollen videre, sier professor Jan Ole Rypestøl.

Han jobber ved institutt for strategi og ledelse, hvor han blant annet er studieprogramleder for masterprogrammet i innovasjon og kunnskapsutvikling. Før han startet på sin akademiske karriere jobbet han i 20 år i næringslivet.

– Jeg jobbet med gründerskap og entreprenører i ulike roller, men i 2011 dukket det opp en mulighet jeg grep. Det var da mastergraden jeg i dag er studieprogramleder for ble lansert, og jeg ble med i første kull. Det ga meg en ny retning, sier Rypestøl.

Leder studiet han selv studerte

Mastergraden ledet videre til doktorgrad, og Rypestøl likte seg godt i fagmiljøet som på den tiden hadde tilhold ved UiAs Campus Grimstad.

– Innovasjon kan ikke skje i isolasjon. Du må ha gode folk rundt deg, og det miljøet som professor Arne Isaksen og andre hadde vært med å bygge opp i Grimstad tok meg varmt imot. Jeg har mye å takke det miljøet for, og professor Isaksen, sier Rypestøl.

En akademisk karriere består ikke bare av egne prestasjoner. Mange muligheter, slik som doktorgradsstillinger, avhenger av at man er i en gunstig posisjon i det muligheten byr seg. Akkurat det har den nyslåtte professoren sett viktigheten av.

Timing og prestasjon

– Karrierebygging har mye til felles med innovasjon, sånn sett. En må skille seg ut, men man må også være heldig med timing. I så måte har jeg vært heldig gjennom mitt løp som ph.d.-kandidat, postdoktor og førsteamanuensis, sier Rypestøl.

Han har fulgt Universitetet i Agders professorprogram, og fikk tilsendt komiteens avgjørelse om opprykk sent i oktober.

– Det var en gøy epost å motta. Det er bra for fagmiljøet at vi fortsetter å utdanne professorer. Min rolle som professor blir litt annerledes enn som førsteamanuensis. Opprykket gir meg muligheten til å prioritere på en annen måte, og jeg gleder meg til å være med å bygge fagmiljøet videre, sier professor Jan Ole Rypestøl.

Besøk fra den franske ambassaden

Onsdag 20. november hadde RIST senteret besøk av Frédéric Bessat og Anouk Gohier fra den franske ambassaden. Frédéric Bessat er attaché for Vitenskap og Høyere Utdanning ved ambassaden, og Anouk Gohier er vitenskapelig prosjektkoordinator.

Temaet for besøket var forskningsfinansiering og mulig samarbeid mellom RIST senteret og franske forskere. Takk for inspirerende og lærerikt møte, Frédéric og Anouk.

Fra venstre: Anouk Gohier, Jon P. Knudsen, Frédéric Bessat, Jan Ole Rypestøl og Hans Christian Garman Johnsen

Er du interessert i å høre mer om ulike finansieringsmuligheter, ta kontakt med Jan Ole. Her er linken for å søke om støtte til utvekslingsprogrammet for forskere og administrativt ansatte: https://www.france.no/no/2024/vitenskap-og-forskning/call-for-applications/

– Metaforer påvirker hvordan vi ser verden

Professor Anders Örtenblad har vært redaktør av en ny bok om metaforer i organisasjonsstudier.

–  Jeg tror ikke alltid vi selv er klar over at vi bruker metaforer. Noen metaforer går rett over hodene våre. Aktører, medlemmer, «levende» eller «overlevende» organisasjoner er alle eksempler på dette, sier Örtenblad.

Han har vært redaktør for «The Oxford Handbook of Metaphor in Organization Studies». I boken ses det nærmere på bruken av metaforer i organisasjonsstudier, og hvordan det påvirker hvordan vi tenker.

– Organisasjonsteorier bruker metaforer hele tiden. «Flate» organisasjoner, for eksempel. Det er jo ingenting flatt med en organisasjon, men hvis bedriften din fremhever hvor «flat» strukturen er vil det få følger for hvordan de ansatte tenker om egen arbeidsplass, sier Örtenblad.

Andre eksempler han trekker frem er begreper som skyskraper, hodejeger og nybakt.

– Med ulike metaforer så ser vi ulike ting. Målet mitt med boken er å gjøre folk oppmerksomme på metaforbruk, hvordan de brukes for å skape forståelse, og gjøre arbeidet lett tilgjengelig for andre. Noen språkforskere mener at vi skaper vår virkelighet gjennom språk, og da er det ekstra viktig å være klar over hvilket språk vi bruker, sier Örtenblad.

Boka kom ut i februar i år, og er tilgjengelig her.