Besøk fra Estland

Mandag den 25 november 2024 hadde RIST besøk fra syv representanter fra fire ulike undervisningsinstitusjoner i Esland. De besøkende ønsket å lære mer om det norske innovasjonssystemet, og hadde da valgt ut UiA og RIST som et godt sted å besøke.

Før lunsj fikk vi besøk av Kristoffer Liland, Jim Kenneth Finstad og Thomas Aamodt fra UiA Nyskaping, samt også Espen A. Schou-Nilsen fra Innovasjon Norge. Etter lunsj besøkte vi Innoventus Sør hvor Lars Andreas Grønningsæter Aglen var vertskap. På besøket her fikk vi bedriftspresentasjoner av tre veldig interessante startup.

Takk for et lærerikt og inspirerende besøk!

En kort presentasjon av de besøkende:

Margus Ojaots – Headmaster of Valga County Vocational Training Centre
Laura Gredzens – Project manager in Valga County Vocational Training Centre
Garri Raagmaa – Director of the University of Tartu Pärnu
Kaydi Tomson – Head of Pärnu Business Incubator
Kaido Kokk – TTK University of Applied Sciences, Head of the Innovation and Entrepreneurship Center
Mari-Liis Rego – TTK University of Applied Sciences, Entrepreneurship Coordinator.
Ander Sile – The Head of the Department of Engineering and Technology at the Ida-Viru Vocational Education Centre.

På bildet er også Jan Ole Rypestøl og Maren Songe Eriksen fra RIST samt Lars Andreas Grønningsæter Aglen fra Innoventus Sør.

Ny professor ved Handelshøyskolen ved UiA

Jan Ole Rypestøl har fått opprykk til professor.

– Jeg har hatt dette som et mål i mange år nå. Det gir en veldig god følelse å ha oppnådd målet, og jeg gleder meg til å fylle denne rollen videre, sier professor Jan Ole Rypestøl.

Han jobber ved institutt for strategi og ledelse, hvor han blant annet er studieprogramleder for masterprogrammet i innovasjon og kunnskapsutvikling. Før han startet på sin akademiske karriere jobbet han i 20 år i næringslivet.

– Jeg jobbet med gründerskap og entreprenører i ulike roller, men i 2011 dukket det opp en mulighet jeg grep. Det var da mastergraden jeg i dag er studieprogramleder for ble lansert, og jeg ble med i første kull. Det ga meg en ny retning, sier Rypestøl.

Leder studiet han selv studerte

Mastergraden ledet videre til doktorgrad, og Rypestøl likte seg godt i fagmiljøet som på den tiden hadde tilhold ved UiAs Campus Grimstad.

– Innovasjon kan ikke skje i isolasjon. Du må ha gode folk rundt deg, og det miljøet som professor Arne Isaksen og andre hadde vært med å bygge opp i Grimstad tok meg varmt imot. Jeg har mye å takke det miljøet for, og professor Isaksen, sier Rypestøl.

En akademisk karriere består ikke bare av egne prestasjoner. Mange muligheter, slik som doktorgradsstillinger, avhenger av at man er i en gunstig posisjon i det muligheten byr seg. Akkurat det har den nyslåtte professoren sett viktigheten av.

Timing og prestasjon

– Karrierebygging har mye til felles med innovasjon, sånn sett. En må skille seg ut, men man må også være heldig med timing. I så måte har jeg vært heldig gjennom mitt løp som ph.d.-kandidat, postdoktor og førsteamanuensis, sier Rypestøl.

Han har fulgt Universitetet i Agders professorprogram, og fikk tilsendt komiteens avgjørelse om opprykk sent i oktober.

– Det var en gøy epost å motta. Det er bra for fagmiljøet at vi fortsetter å utdanne professorer. Min rolle som professor blir litt annerledes enn som førsteamanuensis. Opprykket gir meg muligheten til å prioritere på en annen måte, og jeg gleder meg til å være med å bygge fagmiljøet videre, sier professor Jan Ole Rypestøl.

Besøk fra den franske ambassaden

Onsdag 20. november hadde RIST senteret besøk av Frédéric Bessat og Anouk Gohier fra den franske ambassaden. Frédéric Bessat er attaché for Vitenskap og Høyere Utdanning ved ambassaden, og Anouk Gohier er vitenskapelig prosjektkoordinator.

Temaet for besøket var forskningsfinansiering og mulig samarbeid mellom RIST senteret og franske forskere. Takk for inspirerende og lærerikt møte, Frédéric og Anouk.

Fra venstre: Anouk Gohier, Jon P. Knudsen, Frédéric Bessat, Jan Ole Rypestøl og Hans Christian Garman Johnsen

Er du interessert i å høre mer om ulike finansieringsmuligheter, ta kontakt med Jan Ole. Her er linken for å søke om støtte til utvekslingsprogrammet for forskere og administrativt ansatte: https://www.france.no/no/2024/vitenskap-og-forskning/call-for-applications/

– Metaforer påvirker hvordan vi ser verden

Professor Anders Örtenblad har vært redaktør av en ny bok om metaforer i organisasjonsstudier.

–  Jeg tror ikke alltid vi selv er klar over at vi bruker metaforer. Noen metaforer går rett over hodene våre. Aktører, medlemmer, «levende» eller «overlevende» organisasjoner er alle eksempler på dette, sier Örtenblad.

Han har vært redaktør for «The Oxford Handbook of Metaphor in Organization Studies». I boken ses det nærmere på bruken av metaforer i organisasjonsstudier, og hvordan det påvirker hvordan vi tenker.

– Organisasjonsteorier bruker metaforer hele tiden. «Flate» organisasjoner, for eksempel. Det er jo ingenting flatt med en organisasjon, men hvis bedriften din fremhever hvor «flat» strukturen er vil det få følger for hvordan de ansatte tenker om egen arbeidsplass, sier Örtenblad.

Andre eksempler han trekker frem er begreper som skyskraper, hodejeger og nybakt.

– Med ulike metaforer så ser vi ulike ting. Målet mitt med boken er å gjøre folk oppmerksomme på metaforbruk, hvordan de brukes for å skape forståelse, og gjøre arbeidet lett tilgjengelig for andre. Noen språkforskere mener at vi skaper vår virkelighet gjennom språk, og da er det ekstra viktig å være klar over hvilket språk vi bruker, sier Örtenblad.

Boka kom ut i februar i år, og er tilgjengelig her.

Invitation to the Isaksen Seminar 2024


Dear colleagues worldwide,

We are pleased to invite you to participate in The Isaksen Seminar 2024. The seminar is digital and scheduled for Monday, 4th November 2024, from 13.00 to 15.00.

The seminar is hosted by the RIST Centre (Research centre for studies of Innovation for Sustainable Transition) at the University of Agder, in honour of our dear colleague and esteemed Professor Arne Isaksen, who sadly passed away this summer. 

The seminar will address the topic of Sustainable Regional Restructuring, and will be hybrid, streamed via zoom. To join the digital seminar, please register at this link, and you will automatically recieve a zoom link. 

Program (Norwegian time):

  • 13:00 – Welcome by Associate Professor Jan Ole Rypestøl (University of Agder)
  • 13:05 – 13.15 Professor James Karlsen (University of Agder): 
    Short presentation of the book project: Regional Sustainable Restructuring – Insights from Economic Geography and Regional Innovation Studies
  • 13.15 – 13.45 Professor Emeritus Bjørn Terje Asheim (University of Stavanger) and Professor Markus Grillitsch (Lund University): 
    Twenty years of regional innovation studies: From local-global to agency-structure
  • 14.00 – 14.30 Professor Franz Tödtling (WU Wirthschaftsuniversität Wien): 
    Place-based transformative innovation policies: exploring the role of challenge oriented regional innovation systems
  • 14.30 – 15.00 Dr. Emelie Langemyr Eriksen (NORCE Norwegian Research Centre and University of Agder):
    Regional Green Initiatives in Concert: Charting Co-Evolutionary Paths in Regional Transition

You are of course welcome to participate in parts of the program,  if you have time constraints.

We look forward to ‘seeing’ you at the seminar. Please feel free to share this invitation with colleges that might be interested in the topic, and/or wish to honor the work of Arne Isaksen by attending.

Best regards,

The RIST Research Centre at the University of Agder

For more information, please see: https://www.uia.no/english/about-uia/faculty/school-of-business-and-law/events/course-conference-seminar/Isaksen-seminar.html

RIST Senteret arrangerte nettverksmiddag i San Sebastian

I forbindelse med EUWIN konferansen: The Future of Workplace Innovation, arrangerte RIST Senteret nettverksmiddag for samarbeidspartnere. Middagen ble holdt på restaurant Kaskazuri i San Sebastian sentrum.

Hensikten med middagen var å knytte nye bånd til mulige samarbeidspartnere samt å tilrettelegge for gode samtaler om pågående prosjekter og potensielle nye prosjektsøknader.

Totalt deltok 19 personer fra ulike organisasjoner, inkludert forskere fra NTNU, Sintef, TNO Nederland, Workplaceinnovation EU og Orcestra, San Sebastian.


Slike samtaler er viktig for å bygge- og vedlikeholde nettverk med gode enkeltforskere og representanter fra høyt kvalifiserte miljøer, Sier RIST leder Jan Ole Rypestøl. Nettverksmøter er også en viktig del av det å styrke muligheten for å få deltakere til nye prosjekter i fremtid.

Emelie Langemyr Eriksen har disputert for PhD graden

Den 20. september disputerte RIST medlem Emelie Langemyr Eriksen for PhD graden med avhandlingen: Towards New Avenues for Regional Industries: A Study on Regional Industrial Restructuring.

I avhandlingen bidrar Emelie med økt kunnskap om hvordan regional næringskultur påvirker regional næringsutvikling, samt økt forståelse for hvordan aktørers målrettede handlinger kan bidra til å endre regionale strukturer som igjen kan styrke grønn omstilling og sirkulære strategier.

I evalueringskomiteen satt Professor Jon P. Knudsen (UiA), Professor Heidi Wiig (BI), og Professor Markku Sotaratuta (Tampere University). Veiledere i arbeidet har vært Professor Arne Isaksen (UiA) og Professor Michaela Trippl (Universität Wien).

Emelie leverte et utmerket forsvar og dagen ble en festdag både for Emelie og for tilhørere.

Gratulerer Dr. Emelie Langemyr Eriksen!

– Fantastisk å ta doktorgrad

Maria Tønnessen Frivold ble først kjent med RIST-senteret gjennom sin mastergrad. Nå er hun godt i gang med en doktorgrad i regional næringsutvikling.

30-åringen fra Grimstad begynte sin akademiske karriere med en bachelorgrad i ledelse fra University of Mississippi, deretter fortsatte hun med en master i innovasjon og kunnskapsutvikling ved UiA.

– Jeg fikk en forsmak på forskerlivet som masterstudent. Jeg fikk være med på en forskningsartikkel, og reiste til en stor konferanse i Spania for å presentere den. Etter masteren fikk jeg stilling i Trainee Sør, og da trainee-perioden nærmet seg slutten oppfordret professor Arne Isaksen meg til å søke på doktorgradsstilling, sier Tønnessen Frivold.

Unikt miljø

Isaksen var Frivolds veileder frem til sykdom gjorde at han måtte sykmelde seg. Jan Ole Rypestøl overtok veiledningen. Professor Arne Isaksen døde sommeren 2024. Han har bidratt enormt til miljøet på universitetet, og ikke minst det nasjonale og internasjonale forskningsmiljøet.

– Det er Arne Isaksen som er grunnen til at jeg ville ta en doktorgrad ved UiA. Det miljøet han var med på å bygge opp er unikt, og det vil det fortsette å være. Det var dette forskningsmiljøet jeg ville til, sier Tønnessen Frivold.

Hun har nylig publisert sin første forskningsartikkel som doktorgradsstudent, «Barriers to regional industrial development: An analysis of two specialised industrial regions in Norway», sammen med Maren Songe Eriksen.

– Min doktorgrad handler om regional næringsutvikling. Den første artikkelen så på hvordan regionale ressurser kan hindre eller bidra til endring i en grønn retning. Nå er jeg i gang med en artikkel om hvordan næringskultur påvirker denne utviklingen, sier Tønnessen Frivold.

Det er også en tredje forskningsartikkel på gang, sammen med førsteamanuensis Jan Ole Rypestøl. Den handler om hvilke ressurser virksomheter vurderer når de bestemmer seg for nye lokasjoner, med særlig vekt på deres posisjon i verdikjeden og næringens overordnede utviklingsfase.

– Gull verdt

Tønnessen Frivold skryter veldig av forskningsmiljøet ved UiA. Hun setter stor pris på tilgjengelige og kunnskapsrike kolleger.

– Det er fantastisk å ta doktorgrad her. Jeg får snakke om mine ideer og få tilbakemeldinger fra forskere som er helt i fronten på sin disiplin. Det er et miljø med lav terskel, og det er gull verdt, sier hun.

Maria Tønnessen Frivold skal levere sin doktorgradsoppgave i desember 2025.

Ny masteroppgave om Agder: Grønne bærekraftige regioner

Malene Sagedals masteroppgave ser nærmere på hvordan næringslivet i Agder forholder seg til å bli en grønn og bærekraftig region.

– Dette er ord som betyr forskjellige ting for forskjellige folk, og det kom tydelig frem i intervjuene. Men jeg ble overrasket over hvor langt fremme denne tematikken er hos bedriftene. De er i gang med tiltak som langt overgår lovkravene, sier Malene Sagedal.

Hun har nettopp fullført sin mastergrad og levert oppgaven «Grønne bærekraftige regioner», veiledet av Jan Ole Rypestøl. Hun har intervjuet ledere, mellomledere og vanlige arbeidsfolk fra et utvalg bedrifter i Agder.

Strøm og havner

– Jeg prøvde å finne ut av hva bedriftene selv mener hemmer og fremmer at Agder skal bli en grønn og bærekraftig region. Det ble tydelig at mange ser utfordringer med strømnettet og havnene, sier Sagedal.

Strømnettet behøver oppgraderinger for å kunne levere til kraftkrevende industrier, imens havnene må oppgraderes for å bedre kunne tilby service til den fremvoksende havvindnæringen.

– Ofte er det systemaktørene, slik som fylket og kommunen, som går foran. Men i Agder henger de litt bakpå. Det stikker kjepper i hjulene for et næringsliv som beveger seg mot det grønne skiftet, sier Sagedal.

Deler hemmeligheter

Hun opplevde at bedrifter gladelig delte sensitiv bedriftsinformasjon mellom hverandre, for å kunne klare å gå i en mer bærekraftig retning.

– Selv om de konkurrerer ønsker de å samarbeide om bærekraftige løsninger. Skiftet mot en grønnere industri går sakte, men jeg tror at når systemaktørene får ting på plass kan skiftet gå mye raskere, sier Sagedal.

Ny bok: Hva menes med «lærende»-begrepet?

Skoler, organisasjoner og bedrifter skal alle være «lærende». Men hva betyr nå det? Det har professor Anders Örtenblad skrevet bok om.

– I boken utforsker jeg begrepet lærende, sammen med mange andre forskere. Boken er nysgjerrig og litt kritisk, med forskjellige perspektiver, sier Örtenblad.

Han har selv forsket på lærende organisasjoner gjennom flere år. Gjennom 1990- og 2000-tallet vokste «lærende»-begrepet i popularitet, og det har blitt knyttet til en endeløs rekke av samfunnsinstitusjoner.

Både positiv og negativ

– Kunnskapsdepartementet innførte at alle skoler og barnehager i landet skulle være lærende skoler og lærende barnehager. Til forskjell fra hva da? Det er jo ikke slik at de ikke drev med læring fra før av. Samtidig så er det mange positive sider med denne trenden, som også kommer frem i boken, sier Örtenblad.

Les mer om boken hos Oxford University Press.

Han har selv forfattet fem av kapitlene i boken, men også professor Jon P. Knudsen og professor Hans Christian Garmann Johnsen fra RIST-senteret har skrevet et kapittel sammen. Totalt 20 fagpersoner fra forskjellige fagdisipliner har bidratt med sine perspektiver.

Nye begreper på vei inn

Boken ser også fremover, for det er nye begreper på vei inn som erstatter «lærende»-begrepet.

Professor Anders Örtenblad er aktuell med ny bok.

– Begrepene «smart» og «knowledge» er nå på vei inn, og det ser vi også på i boken. Det er interessant å finne ut av hva folk egentlig mener når de bruker slike begreper, for de er med på å forme hvordan vi jobber og organiserer oss. Dette har vel blitt en slags «lærende bok»…, sier Örtenblad.