Forfatter: Magnus Nødland Skogedal

Jan Ole Rypestøl har fått opprykk til professor.

– Jeg har hatt dette som et mål i mange år nå. Det gir en veldig god følelse å ha oppnådd målet, og jeg gleder meg til å fylle denne rollen videre, sier professor Jan Ole Rypestøl.

Han jobber ved institutt for strategi og ledelse, hvor han blant annet er studieprogramleder for masterprogrammet i innovasjon og kunnskapsutvikling. Før han startet på sin akademiske karriere jobbet han i 20 år i næringslivet.

– Jeg jobbet med gründerskap og entreprenører i ulike roller, men i 2011 dukket det opp en mulighet jeg grep. Det var da mastergraden jeg i dag er studieprogramleder for ble lansert, og jeg ble med i første kull. Det ga meg en ny retning, sier Rypestøl.

Leder studiet han selv studerte

Mastergraden ledet videre til doktorgrad, og Rypestøl likte seg godt i fagmiljøet som på den tiden hadde tilhold ved UiAs Campus Grimstad.

– Innovasjon kan ikke skje i isolasjon. Du må ha gode folk rundt deg, og det miljøet som professor Arne Isaksen og andre hadde vært med å bygge opp i Grimstad tok meg varmt imot. Jeg har mye å takke det miljøet for, og professor Isaksen, sier Rypestøl.

En akademisk karriere består ikke bare av egne prestasjoner. Mange muligheter, slik som doktorgradsstillinger, avhenger av at man er i en gunstig posisjon i det muligheten byr seg. Akkurat det har den nyslåtte professoren sett viktigheten av.

Timing og prestasjon

– Karrierebygging har mye til felles med innovasjon, sånn sett. En må skille seg ut, men man må også være heldig med timing. I så måte har jeg vært heldig gjennom mitt løp som ph.d.-kandidat, postdoktor og førsteamanuensis, sier Rypestøl.

Han har fulgt Universitetet i Agders professorprogram, og fikk tilsendt komiteens avgjørelse om opprykk sent i oktober.

– Det var en gøy epost å motta. Det er bra for fagmiljøet at vi fortsetter å utdanne professorer. Min rolle som professor blir litt annerledes enn som førsteamanuensis. Opprykket gir meg muligheten til å prioritere på en annen måte, og jeg gleder meg til å være med å bygge fagmiljøet videre, sier professor Jan Ole Rypestøl.

Professor Anders Örtenblad har vært redaktør av en ny bok om metaforer i organisasjonsstudier.

–  Jeg tror ikke alltid vi selv er klar over at vi bruker metaforer. Noen metaforer går rett over hodene våre. Aktører, medlemmer, «levende» eller «overlevende» organisasjoner er alle eksempler på dette, sier Örtenblad.

Han har vært redaktør for «The Oxford Handbook of Metaphor in Organization Studies». I boken ses det nærmere på bruken av metaforer i organisasjonsstudier, og hvordan det påvirker hvordan vi tenker.

– Organisasjonsteorier bruker metaforer hele tiden. «Flate» organisasjoner, for eksempel. Det er jo ingenting flatt med en organisasjon, men hvis bedriften din fremhever hvor «flat» strukturen er vil det få følger for hvordan de ansatte tenker om egen arbeidsplass, sier Örtenblad.

Andre eksempler han trekker frem er begreper som skyskraper, hodejeger og nybakt.

– Med ulike metaforer så ser vi ulike ting. Målet mitt med boken er å gjøre folk oppmerksomme på metaforbruk, hvordan de brukes for å skape forståelse, og gjøre arbeidet lett tilgjengelig for andre. Noen språkforskere mener at vi skaper vår virkelighet gjennom språk, og da er det ekstra viktig å være klar over hvilket språk vi bruker, sier Örtenblad.

Boka kom ut i februar i år, og er tilgjengelig her.

Maria Tønnessen Frivold ble først kjent med RIST-senteret gjennom sin mastergrad. Nå er hun godt i gang med en doktorgrad i regional næringsutvikling.

30-åringen fra Grimstad begynte sin akademiske karriere med en bachelorgrad i ledelse fra University of Mississippi, deretter fortsatte hun med en master i innovasjon og kunnskapsutvikling ved UiA.

– Jeg fikk en forsmak på forskerlivet som masterstudent. Jeg fikk være med på en forskningsartikkel, og reiste til en stor konferanse i Spania for å presentere den. Etter masteren fikk jeg stilling i Trainee Sør, og da trainee-perioden nærmet seg slutten oppfordret professor Arne Isaksen meg til å søke på doktorgradsstilling, sier Tønnessen Frivold.

Unikt miljø

Isaksen var Frivolds veileder frem til sykdom gjorde at han måtte sykmelde seg. Jan Ole Rypestøl overtok veiledningen. Professor Arne Isaksen døde sommeren 2024. Han har bidratt enormt til miljøet på universitetet, og ikke minst det nasjonale og internasjonale forskningsmiljøet.

– Det er Arne Isaksen som er grunnen til at jeg ville ta en doktorgrad ved UiA. Det miljøet han var med på å bygge opp er unikt, og det vil det fortsette å være. Det var dette forskningsmiljøet jeg ville til, sier Tønnessen Frivold.

Hun har nylig publisert sin første forskningsartikkel som doktorgradsstudent, «Barriers to regional industrial development: An analysis of two specialised industrial regions in Norway», sammen med Maren Songe Eriksen.

– Min doktorgrad handler om regional næringsutvikling. Den første artikkelen så på hvordan regionale ressurser kan hindre eller bidra til endring i en grønn retning. Nå er jeg i gang med en artikkel om hvordan næringskultur påvirker denne utviklingen, sier Tønnessen Frivold.

Det er også en tredje forskningsartikkel på gang, sammen med førsteamanuensis Jan Ole Rypestøl. Den handler om hvilke ressurser virksomheter vurderer når de bestemmer seg for nye lokasjoner, med særlig vekt på deres posisjon i verdikjeden og næringens overordnede utviklingsfase.

– Gull verdt

Tønnessen Frivold skryter veldig av forskningsmiljøet ved UiA. Hun setter stor pris på tilgjengelige og kunnskapsrike kolleger.

– Det er fantastisk å ta doktorgrad her. Jeg får snakke om mine ideer og få tilbakemeldinger fra forskere som er helt i fronten på sin disiplin. Det er et miljø med lav terskel, og det er gull verdt, sier hun.

Maria Tønnessen Frivold skal levere sin doktorgradsoppgave i desember 2025.

Malene Sagedals masteroppgave ser nærmere på hvordan næringslivet i Agder forholder seg til å bli en grønn og bærekraftig region.

– Dette er ord som betyr forskjellige ting for forskjellige folk, og det kom tydelig frem i intervjuene. Men jeg ble overrasket over hvor langt fremme denne tematikken er hos bedriftene. De er i gang med tiltak som langt overgår lovkravene, sier Malene Sagedal.

Hun har nettopp fullført sin mastergrad og levert oppgaven «Grønne bærekraftige regioner», veiledet av Jan Ole Rypestøl. Hun har intervjuet ledere, mellomledere og vanlige arbeidsfolk fra et utvalg bedrifter i Agder.

Strøm og havner

– Jeg prøvde å finne ut av hva bedriftene selv mener hemmer og fremmer at Agder skal bli en grønn og bærekraftig region. Det ble tydelig at mange ser utfordringer med strømnettet og havnene, sier Sagedal.

Strømnettet behøver oppgraderinger for å kunne levere til kraftkrevende industrier, imens havnene må oppgraderes for å bedre kunne tilby service til den fremvoksende havvindnæringen.

– Ofte er det systemaktørene, slik som fylket og kommunen, som går foran. Men i Agder henger de litt bakpå. Det stikker kjepper i hjulene for et næringsliv som beveger seg mot det grønne skiftet, sier Sagedal.

Deler hemmeligheter

Hun opplevde at bedrifter gladelig delte sensitiv bedriftsinformasjon mellom hverandre, for å kunne klare å gå i en mer bærekraftig retning.

– Selv om de konkurrerer ønsker de å samarbeide om bærekraftige løsninger. Skiftet mot en grønnere industri går sakte, men jeg tror at når systemaktørene får ting på plass kan skiftet gå mye raskere, sier Sagedal.

Skoler, organisasjoner og bedrifter skal alle være «lærende». Men hva betyr nå det? Det har professor Anders Örtenblad skrevet bok om.

– I boken utforsker jeg begrepet lærende, sammen med mange andre forskere. Boken er nysgjerrig og litt kritisk, med forskjellige perspektiver, sier Örtenblad.

Han har selv forsket på lærende organisasjoner gjennom flere år. Gjennom 1990- og 2000-tallet vokste «lærende»-begrepet i popularitet, og det har blitt knyttet til en endeløs rekke av samfunnsinstitusjoner.

Både positiv og negativ

– Kunnskapsdepartementet innførte at alle skoler og barnehager i landet skulle være lærende skoler og lærende barnehager. Til forskjell fra hva da? Det er jo ikke slik at de ikke drev med læring fra før av. Samtidig så er det mange positive sider med denne trenden, som også kommer frem i boken, sier Örtenblad.

Les mer om boken hos Oxford University Press.

Han har selv forfattet fem av kapitlene i boken, men også professor Jon P. Knudsen og professor Hans Christian Garmann Johnsen fra RIST-senteret har skrevet et kapittel sammen. Totalt 20 fagpersoner fra forskjellige fagdisipliner har bidratt med sine perspektiver.

Nye begreper på vei inn

Boken ser også fremover, for det er nye begreper på vei inn som erstatter «lærende»-begrepet.

Professor Anders Örtenblad er aktuell med ny bok.

– Begrepene «smart» og «knowledge» er nå på vei inn, og det ser vi også på i boken. Det er interessant å finne ut av hva folk egentlig mener når de bruker slike begreper, for de er med på å forme hvordan vi jobber og organiserer oss. Dette har vel blitt en slags «lærende bok»…, sier Örtenblad.

Pandemi, ny teknologi og markedskrefter påvirker måten vi samarbeider på. Til høsten er RIST med på å arrangere en europeisk konferanse om innovasjon i arbeidslivet.

I oktober arrangeres det konferanse for European Network for Workplace Innovation, forkortet EUWIN. RIST-senteret ved UiA er med som arrangør, og konferansen skal avholdes i San Sebastian i Spania.

– Dette startet som et initiativ fra EU-kommisjonen, og nettverket jobber for å fremme medvirkning i arbeidslivet. Modellen vi har i Norge, med tett samarbeid mellom arbeidstagere og arbeidsgiver, er det ikke alle europeiske land som har tradisjoner for, sier professor Hans Christan Garmann Johnsen.

UiAs hovedbidrag i nettverket er å lage tidsskriftet European Journal of Workplace Innovation som tar for seg ny forskning på samarbeid i arbeidslivet. Nettverket har gjennom årenes løp resultert i mange samarbeidsprosjekter, slik som Bridges 5.0 og GI-NI.

– På konferansen skal vi få oppdatere hverandre på det vi holder på med, men også se på nye trender. Forutsetningene for samarbeid i arbeidslivet er endret, og nå kommer det grønne skiftet og ny teknologi. Hvor godt blir medvirkningstradisjonen ivaretatt når dette skjer? Det skal bli interessant å se, sier Garmann Johnsen.

Han påpeker at den raske omstillingen i samfunnet ofte tar nye ideer for god fisk. Men den sosiale dimensjonen, med medvirkning fra arbeidstakere, er en viktig måte å sikre at omstillingene som skjer er til det beste også for arbeiderne.

Konferansen inviterer til bred deltakelse, og har ute en call for papers nå: https://workplaceinnovation.eu/event/the-future-of-workplace-innovation/